1 av 4
Slik lager du en surdeigsstarter
For å kunne bake surdeigsbrød trenger du en starter – en bit deig som innholder en kultur av gjær og melkesyrebakterier. Kjenner du allerede noen som baker surdeigsbrød, kan du spørre om å få en “avlegger” av deres surdeig, eller du kan følge den oppskiften å selv lage din egen surdeigskultur.
Hva er surdeig?
En surdeigskultur består av en blanding gjær og melkesyrebakterier som finnes naturlig på kornets skall. Faktisk er det slik at overalt i naturen finner man forskjellige typer gjærsopp og bakterier. I vin er det gjærsopp på druens skall som omdanner druesukkeret til alkohol. I surdeigsbaking utnytter vi disse naturlige livsformene på kornet, og hver gang vi baker tar vi vare på en bit og en ny og bedre generasjon av surdeigskulturen.
Melkesyrebakterier i tettegras
I tillegg til gjærsopper finnes det også melkesyrebakterier ute i naturen. Her Norge lagde vi tidligere tettemelk, en variant av surmelk hvor man tok blader fra tettegras og gned den på inne i spannet man hadde den varme, ferske melken. Melkesyrebakterien som levde på planten formerte seg i melken, og surnet den slik at man fikk en tyktflytende surmelk som kunne holde seg lengre.
2 av 4
Hva trenger du?
Fordi det først og fremst er på kornets skall og ytre deler man finner gjær og melkesyrebakterier, bør du bruke et økologisk sammalt mel. Vanlig mel (ikke økologisk) kan være behandlet både kjemisk og med varme for å sikre lengre holdbarhet, og har kanskje ingen naturlige bakterier igjen. Når du allerede har utviklet en grunnkultur så kan du selvfølgelig bake med vanlig mel.
Ingredienser og utstyr
- Sammalt økologisk rug eller hvete
- Fint rug eller hvetemel
- Vann i romtemperatur (ca 20°C)
- Salt
- Stort syltetøyglass eller glassbolle (2 liter)
Hvete eller rugmel
Dette kommer litt an på hva slags brød du ønsker å bake: grove rugbrød eller finere middelshavsbrød. En surdeigskultur utviklet fra rugmel vil på et senere kunne konverteres over til hvete, men dette må gjøres gradvis fordi surdeigskulturen trenger litt tid på å vende seg til ny mat.
Det er ekstra viktig å være nøye med hygienen når du skal lage en surdeigskultur, fordi hvis det finnes uønskede bakterier i deigen kan disse hindre surdeigskulturen i å utvikle seg. Bruk derfor kokende vann og sterilisert glassbollen eller syltetøyglasset før du begynner.
I utgangspunktet kunne du bare blandet sammen mel og vann, latt det bli stående på kjøkkenbenket og etter noen dager ville bakteriene våknet og begynt å spise av stivelsen i melet. Men fordi vi ønsker et best mulig resultat er det viktig at vi “etterfyller” med ny mat til de ynglende bakteriene.
3 av 4
Prosessen
Å få frem en bakeklar surdeigskultur vil ta opp til 14 dager. Disse to ukene kan deles inn i to faser:
- Fase 1:
- Vi lager en løs deig/røre av økologisk sammalt mel som vi hver dag mater med litt mel inntil vi har fått vekket til live grunnkulturen, og du vil se at det bobler i deigen. Dette vil ta ca 4 dager.
- Fase 2:
- Deigen vår har nå blitt "levende". Vi bør nå mate den 2 ganger per dag inntil den klarer å heve deigen til dobbel størrelse. Da er den klar for baking. Tar opp til 10 dager.
| Fase 1 |
Dag 1Ha vann, salt og mel i en rengjort bolle. Rør og dekk over med glattpack (hvis du ikke bruker har et lokk til bollen)
|
Dag 2Tilsett vann og mel, rør og dekk over.
|
Dag 3Tilsett vann og mel, rør og dekk over.
|
Dag 4Du vil nå se at det har begynt å boble i deigen din. Ser deigen veldig levende ut, så gå rett til fase 2 eller tilsett vann og mel, rør og dekk over.
|
|---|---|---|---|---|
| Fase 2 |
Dag 5Du vil se enda flere bobler i deigen. Ta vekk mesteparten av deigen, og tilsett mel og vann. Gjenta 2 ganger per døgn.
|
Dag 6Deigen skal nå hevet mellom hver mating. Ta vekk mesteparten av deigen, og tilsett mel og vann.
|
Dag 7Forhåpentlig hever deigen litt mer for hver mating. Gjenta gårsdagens steg.
|
Dag 8Gjenta gårsdagens prosesss inntil deigen din hever til minst dobbel størrelse.
|
Tips underveis
- Hvis du bruker vektmål, så er 1 dl mel = 50 gr
- Under fase 2 må ikke matingene være ved nøyaktig 12 timers intervaller. Mat deigen før du går på jobb og når du kommer hjem igjen. Ofte vil surdeigen nå “toppen” etter 12 timer før den begynne å synke sammen igjen. Se etter spor i glasset for å avgjøre hvor høyt den har hevet.
- Du trenger ikke kaste deigen du tar av. Hvis du samler den opp i en beholder i kjøleskapet kan du bruke den som grunnlag for pannekaker eller vafler.
- Temperaturen på ditt kjøkken vil påvirke prosessen. Har du det litt kaldt på kjøkkenet, så holder det kanskje å mate deigen bare 1 gang/dag i fase 2, men da vil prosessen ta tilsvarende lengre tid.
4 av 4
Oppsummering
Nå som du har fått din egen surdeigskultur, kan du begynne å bake. Prøv gjerne våre oppskrifter som du finner på forsiden. Du kan også bruke surdeig isteden for gjær i vanlige oppskrifter. Men husk å ikke tilsette frø og helkorn i deigen før 2. heving, når du har tatt av surdeig til neste baking.
Oppbevaring av surdeig til neste baking
Deigbiten du tar vare på til neste baking putter du oppi et glass, rører inn 0,5 dl vann og 0,5 dl mel, før du dekker den til og oppbevarer den i kjøleskapet. Hvis du ikke baker med den hver uke, så ta den ut, mat den med mel og vann, før du setter den inn igjen. Ønsker du å oppbevare den lengre før baking, begrenser du mengden vann slik at du får en hardere deig.
